NYHETSBREV – (IN NORWEGIAN)

Slik brukte GAD gavane dine i 2016

Finn ut meir om korleis du som GAD-gjevar, på tross av massakrer og konflikt i Kongo, har gitt framtidshåp til stadig fleire familiar.

I 2016 har 220 kongolesiske barn har fått plass på skulen som blei bygd på midlar frå ei vanleg norsk bestemor. Desse elevane er nederst på rangstigen i Kongo. Det er jenter som har blitt voldtatt, utstøtte pygmear og foreldrelause som nå er stolte skuleelevar!

Skolebarn ved Divina Gloria takker norske givere for deres donasjoner.

I januar starta GAD Norge innsamlingsaksjon for voldtatte kvinner og barn.

Dette var eit prosjekt som eigentleg skulle finansierast av FN – men midlane måtte omprioriterast i forbindelse med flyktningsstrømmen fra i nabolandet Burundi. Heldigvis stoppa det verken GAD-medarbeiderne i Kongo, gjevarane i Kongo eller dei overgrepsutsette kvinnene. Utdanninga og eigenkapitalen dei har fått gir mat og medisin, og er samstundes ei form for oppreising.

kvinner

 

Nyleg starta våre kongolesiske vener nybrottsarbeid for å dyrka opp tomta rundt skulen.

 

Planen er at skuleelevane, flesteparten pygmear, skal få lære å dyrke sin eigen mat og sjølv betala skulepengane med inntektene frå jordbruket. Det blir ein flott lærings- og dugnadsinnstas som skaper entusiamse og samhald i lokalbefolkninga, i familiar og blandt elevane! Arbeidet er støtta av gjevarar fra Norge.

Dyrking

I Bukawu er starta opp arbeid med 100 eldre! Dette arbeidet er det Jeplock, leiar og grunnlagar av GAD, som har ansvar for. Vi forstår ikkje korleis han har greidd alt dette (han er nygift og!), i tillegg til arbeidet som han har på tefabrikken. Det er ingen humantitære organsisasjonar som har øyremekra hjelp til dei eldre, og når heller ikkje regjeringa har noko tiltak, forstår vi kor sårbare dei eldre er. Mange utan pårørande, kost og losji. Nå fekk vi nettopp ei utfordring om at dei treng ein rullestol. På besøka våre i Kongo var vi på fleire sjukehus, og det var sjeldan å sjå ein rulletol. Vi såg derimot fleire unge og eldre menneske som kraup på kne, med ulike feilstillangar etter stygge brot i trafikkulukker.

Vesle julaften gjekk Kongos president Josef Kabila med på å gå av etter sterkt press. Kongo håper på fred og me unner det hardt prøva folket eit nytt og tryggare år.

For oss i Tegle-familien som har vore i Kongo, og veit at dei lokale medarbeidar i GAD manglar alt (i vår målestokk) dei treng til humantirt arbeid, er det svært inspirerande å sjå kva dei får til!  Slik sett inspirerar det oss til å få vera med på noko stort og verdifult som heilt og fult er deira intitativ og innsats, men som veks seg stadig større med norsk samarbeid.

 Vi håper på godt nyttår og framleis fruktbart samarbeid i 2017

Helsing alle oss i GAD NORGE!

GAD-Norge er tilgjenngelig på VIPPS – Ønsker du å donere til vårt arbeid kan du sende beløp til nummer : 85198

 

 

 

Unicef med dyster spådom over Afrikas barn

 

Men Kongo kan bli eit unntak, og det på grunn av noko som skjedde i Noreg i vinter.

Fattigdom, væpna konlikftar, klimaendringar og kroniske kriser tvingar stadig fleire barn til å slutte på skulen før dei kan lese og skrive enkelte delar av verda. Utan basiskunnskapen er sjansane minimale for å komme seg ut av fattigdom. Og slik held denne destruktive syklusen fram.

Rapporten slår fast at dersom ikkje kampen mot fattigdom aukast kraftig vil 69 millionar barn døy før fylte fem år innen 2030.

På filmklipp me har fått frå våre lokale medarbeidarar i Kongo nyleg, fortel nokon av dei valdtekne kvinnene om dei vanskelege forholda og uroen for om dei har nok mat til barna. Oppstartsmidlar frå dykk som støtta VVS-prosjektet på nyåret har gitt moglegheiter. Nå kan dei tru og håpa på ei framtid for seg selv og borna. Som så mange andre mødre har dei draumar og håp om at alle borna skal få veksa opp og få skulegang. Desse to kvinnene er to av 34 valdtekne kvinner som har fått framtidshåp gjennom norske støttespelarar. Varmt takk til deg som har teke denne utfordringa.

 

Utdanning blir rekna som den viktigaste suksessfaktoren i fattigdomskampen dei siste tiåra. Men sidan 2011 har talet på barn som har fått skulegang blitt redusert, hovudsakleg grunna fleire krigar og konfliktar. Agerbak-Jensen, kommunikasjonssjef i UNICEF Norge sa til Vårt Land nyleg at å få jenter på skule i fattige land gir magiske resultat. Såleis er dette nøkkelen til utvikling og berekraftige samfunn. (VL 01.07.16)

Me er derfor glade for samarbeidet med lokale GAD i Kongo som har gitt resultet i nytt skulebygg. Crowdfunding-kampanjen i vår muleggjorde at 20 jenter i Kongo som har blitt voldtatt, nå har nå fått skuleplass, skulemateriell og skuleuniform. Det gir ei viss form for oppreising etter traumatiske opplevingar. Eg er takksam for minna frå alle skulebesøka i Kongo i 2014, då eg med eigne augo fekk sjå den gleda som dei Kongolesiske skulebarna utstrålar. Å få gå på skule er eit privelegium dessverre dei færraste barn og unge i Kongo får oppleva.

Samtundes får vi mange tunge meldingar om massakrar og vald. Stadig nye drapstal. Grufulle videoglimt av overgrep og torturhandlingar mot sivilbefolkninga. Arbeidet med å dokumentera overgrepa og prøva å støtta og hjelpa dei såra og deira pårørande, set og venene våre, i GAD Kongo, i fare. Dei har sjølv familie og vener som er drepne og såra. Arbeidet med å hjelpa valdtekne jenter og kvinner er derfor eit heilhjarta engasjement – med eige liv og sikkerhet som innsats.

Vårt bidrag i Norge er i så måte lite og beskjedent både i forhold til den enorme prisen GAD-venene våre i Kongo betalar for sitt humanitære engasjemnet. Dei ber oss helsa og takkka våre medlemmar og givarar i Norge. Gåver, oppmuntringar og forbøn muleggjer at at dei midt i eigne trenglsar kan stå saman med lokalbefolkninga i deira lidingar.

Saman får me gje enkeltmenneske og lokalsamfunn tru og håp. Saman kan kan me til og med gjer Unicef sine dystre prognosar om barnefattigdom til skamme. Saman får vi det til!

Me vil ellers gi en stor takk til Bregård familien som bistår oss å oversette videoene fra Swahili. Vi gler oss til å vise dykk alle kvinnene frå kampanjen i vinter, som nå har stable sine eigne bedrifter på beina. Hvis nokon kjenner nokon som kan Swahili, gjerne ta kontakt så vi får setje om alle saman!

Birgit Tegle

Minneord om Jeanne

Jeanne

Jeanne var stemmen vår utad til alle som klikka seg inn på kampanjesida vår.

Me fekk den triste budskapen om henne i slutten av juli.

Jeanne blei sjuk ikkje så lenge etter me byrja kampanjen vår. Ho var ei av kvinnene som fekk startkapital til eiga bedrift, men overgrepet hadde sett så djupe spor, at tross hjelp til medisin og behandling frå Norge stod ikkje livet til å redda. Me ville gje ho arbeid, men ho trong hjelp til å overleva først.

Ho tapte den kampen, men ho vann fram med sin bodskap. Jeanne formidla sine draumer og sitt framtidshåp, og fekk på den måten både også formidla så mange andre kvinner og jenter i Kongo sine draumer og håp. Stemmen var monoton og melankolsk, men det var stemmen for dei stemmelause. Ho bar preg av traumet og overgrepet. Likevel formidla ho tru, håp og kjærleik vd å stå fram.

Fleire jenter og kvinner ventar på hjelp til å starta på skulen eller til å starta si eiga bedrift. Vi vil ta opp stafettpinnen etter Jeanne og minnast hennar kamp for livet, og for framtida til afrikanske jenter og kvinner. Vi vil vidareformidle hennar budskap. Me håper du og vil vera med på din måte. Saman får vi det til!

Birgit Tegle – GAD Norge

An Open Letter About Rape

This is a post from our causevox campainge from one of our supporters

To Whom It May Concern:

Rape isn’t about sex. Rape is about power.

This is what my teacher told us in health class when I was fifteen years old. Some students, all male, argued. They said rape was obviously sexual, driven by lust or perverse impulse. What I didn’t understand then, and what I am only beginning to understand now, is that those students thought of rape as something driven by natural urges, and therefore, was inevitable.

The challenge today is to think about rape as something unnatural and something we can change.

Rape, since the beginning of time, has been used as a weapon against a person or people. It seems inevitable. The Bible mentions the rape and plunder of whole villages by the Greeks, Persians, and Romans. More than 2,000 years later, rape is still being used as a viable military strategy in the Congo, where 16,000 women are raped each year according to one report by the United Nations. But just because something appears to have always been, does not mean it will always be. When we talk about sexual violence, it’s easy to toss it aside into that foul smelling pile of things that make up the “way of the world.” When we do this, we subconsciously accept these heinous acts as normal.

Rape isn’t about sex. Rape is about power.
It’s about dominating another human being. It can be about destroying a whole people. Since rape is about power, one of the most important steps we can do towards change is to empower its victims. We can empower victims through education. We can help them regain their identity and hope.

That is why I support Great Actions for Development’s work in Congo, because they do exactly that. Thank you.

Sincerely,
GAD Supporter

 

Desse skulejentene nekta å la valdtekten stoppe dei

20 jenter som blei utsatt for grove seksuelle overgrep er nå tilbake på skulebenken.

Videoen over er frå seremonien i mars då jentene fekk stipenda sine. VARM TAKK til deg som har vore med å muleggjort ein ny start for alle dei via VVS-prosjektet! Fleire av dei har gått på skule før, men greier ikkje halde fram med utdanninga etter dei grufulle overgrep utan støtte og oppfølging. Enkelte er også tvunge til å slutta som følje av graviditet eller HIV-smitte.

2013-06-28 at 16-36-44Eg minnast mange møter med unge jenter i regnskogen i Mambasa. Saman med Mama Pandeza frå CVAP og arbeidarar i GAD reiste me innover på gamle mopeder og elendege vegar. Me hadde avtalt møter med jenter ned i 10-årsalderen som var blitt valdtekne. Ofte var det far eller mor som kom saman med dei og fortalte den traumatiske historien. Jentene såg gjerne ikkje opp i det heile. Skam, avmakt og lita sjølvrespekt prega dei, òg til dels og foreldra.

Skulegang med fellesskap, læring og meistring har avgjerande betydning for jentene si framtid. Skal dette lukkast er det og avgjerande med tett samarbeid og oppfølging mellom familie og skule, gjennom erfarne menneske som har ein indre driv for at jentene skal bli reintegrerte og trygge i eit framtidsretta læringsfellesskap. Dette er ein prosess som krev tålmod, vilje, innsats av fleire partar over lang tid. Difor er det så viktig at lokale organisasjonar som GAD står i spissen for slike utviklingsprosjekt.

2013-06-28 at 13-32-28Sjølv om brutale voldtekter dessverre råkar så altfor mange jenter og familiar har dei vondt for å snakka om overgrepet og koma vidare i livet. Difor ynskjer GAD å hjelpa desse jentene. Me veit at jo tidlegare dei får hjelp, dess større sjanse er det for at jentene kan lukkast med ein ny start. Samstundes som me ser dei blir me betre rusta til å møta andre jenter i same situasjon. Slik kan ein vera til hjelp og støtte for kvarandre.

2013-06-28 at 12-38-04Familiane blir og ofte avmektige i den vanskelege situasjonene dei er komne i. Dei treng penger til skuleunifom og nye skulebøker. Dessverre får jentene og deira familiar svært sjeldan rettssak etter den kriminelle handlnga dei er utsatt for. Skulestipendiat har derfor også ein symbolsk og moralsk verdi, som gjev jentene og familiane ei viss oppreising og ny sjølvrespekt. Enno er prosentdelen liten blant dei som har mogelegheit til å gå på skulen i Kongo. Med dette prosjektet får altså fleire av desse jentene får nå betre utdanningsmoglegheiter enn før overgrepa.

Dette er mogeleg gjennom våre engasjerte lokale arbeidarar i GAD Kongo, med økonomisk stønad frå  GAD Norge og ikkje minst alle dykk som har støtta prosjektet. Saman får me det til! Difor ynskjer vi å få med oss fleire her i Norge, som gjer det muleg å hjelpa endå fleire jenter i Kongo med våre midler. Takk til deg som alt har vore med å gjort dette mogeleg! 20 overgrepsutsatte jenter har fått lysare framtidsutsikter, på sikt håpar me også at familiane og lokalsamfunna vil sjå ein ny start.

SAMAN FÅR ME DET TIL i Kongo og Norge! TUSEN TAKK!

Invester i jentene si utdanning her

 

Varme helsingar frå

Birgit Tegle
Sekretær
GAD Norge

 

Kunst for Kongo

Ved å kjøpe et av styreformann Robert Vawters fotomotiver er du med og sponser skolegangen til barn utsatt for seksualisert vold.

Les mer om hva du finansierer med disse bildene her

NB: Bildene kommet med ramme og passepartout. Hele kjøpssummen går uavkortet til skolejentene.

Tre2
Motiv fra Buskerud. A3. Startpris kr 800,-. Tilsvarer et halvt års skolegang og nødvendig utstyr for én jente.
landevei
Motiv fra Sandnes. A3. Startpris 800,-. Tilsvarer et halvt års skolegang og nødvendig utstyr for en jente.
elefant
Motiv fra Kerla, India. 23*23 cm. Startpris 400,-. Tilsvarer et halvt semester og nødvendig utstyr for én jente.
tre
Motiv fra Ølberg, Sola. A3. Startpris 800,-. Tilsvarer et halvt års skolegang og nødvendig utstyr for én jente.

Kontakt fotograf og styreformann Robert Vawter for spørsmål og bestilling på contact@greatactions.org.

Slik var årsmøtet 25. mars

IMG_0089
Kasserar Olav Tegle og koordinator Ragnhild Tegle.

Årsmøtet i påsken blei ei fin samling der Oslo møtte Bergen på Jæren. Eldste deltakar var 86 år og yngste deltakar ein månad! Til opning blei det minna om at arbeidet GAD gjer kan liknast med filmen «Schindlers liste.» som blei vist i påsken; Vi får vera med å spre framtid og håp til dei som kjenner seg dødsdømde i eit valdsherja land.

IMG_0222
Den utvida Divina Gloaria-skulen, sponsa av ein av våre mest generøse givarar, Alice B. Tegle. Skulen utdannar dei mest utsette i Kongo: pygméar og offer for seksualisert vold.

Årsrapporten blei lese med komentarar frå dei andre i styret. Høgdepunktet i 2015 var skulen som blei muleggjort gjennom ein jubileumsgave, i tillegg til kampanjen som til nå har fått 20 jenter som har blitt voldtatt tilbake til skulen. Det blei retta ein varm takk til alle som har muleggjort dette. Årsapporten framhevar vår arbeidsmåte; «Saman får vi det til».   Eit eksempel er Catie frå San Franciso har blogga for GAD, om valdtekne kvinner, henta frå hennar eiga skuleerfaring. Vi er få i GAD, både i Noreg og Kongo i møte med nauden og behovet som er tilsynelatande uendeleg. Bistandstoppar rosar likevel effekten av bistandsarbeid i tett samarbeid med lokalsamfunnet. I GAD er samarbeidet mellom dei som mottar hjelp og dei som formidlar hjelp likeverdig og nært.

Prosjektet for offer for seksualisert vald har ført til at vi har nådd lengre ut og slik fått markedsført organisasjonen og fått fleire gjevarar. Det var og oppmuntrande at avisa Vår Land trykte rydda ei heilside, i samband med Kvinnedagen, til underteikna sin kronikk om kvinner i Øst-Kongo.

Økonomi og budsjett blei gjennomgått i korte trekk. Det blei peika på utfordringa ved at midla vi får inn ikkje er godt nok merkte om det gjeld gave eller giro om medlemsskap. Det blei derfor bestemt at giro til medlemsavgift blir sendt ut på mail isolert til neste år. Årsrapporten og rekneskap og budsjett blei godkjend. Det blei gitt høve til å koma med ros eller ris, og det kom kommentarar om at gjennomgangen av årsrapport og rekneskap gav djupare innsikt i at det er mykje arbeid og mange omsyn når ein skal samla inn penger til ideelle formål.

2013-06-27 at 14-27-12
Styreformann Robert Vawter fekk fornya tillit. Her saman med pygméar Mambasa, som på grunn av medlemmar i GAD Norge, nå kan sende barna sine på skule.

Styret og styreleiar blei oppmuntra og vist ny tillit og oppfordra til å fortsetja vidare neste periode, og det blei frå styret uttrykt ynskje om å få med seg fleire kompetente folk til aktuelle utfordringar slik som kampanjeperiodar. Strategi for neste årsperiode er å følgja opp nevnte prosjekt, og dyrking av mark utanfor den nye skulen, i tillegg til å søka allianse gjennom Kirkens nødhjelp. De vil bli oppdaterte!

Bunny-Rabbit-Easter-Cake
Illustrasjonsfoto. FOTO: immaculateconfections.co.uk.

Kjekt var det at ei av dei frammøtte hadde tilbudd seg å ha med kaka og dermed blei det god drøs med påskekake med gul krem pynta med marsipankyllingar. Slik sett blei og årsmøtet ei stadfesting på vår visjon; Sammen får vi det til. Sjølv om yngste deltakar var meir oppteken av melk enn møtet, så var oppmøtet likevel til stor inspirasjon for alle oss som var der. Eldste deltakar hadde lest årsrapporten både i forkant og nå i etterkant. Håper dette inspirerer til vidare engasjement og samarbeid!

Vårhelsing frå

Birgit Tegle
Sekretær
GAD Norge

I Kongo er det farlegare å vere kvinne enn soldat

Kronikk på trykk i Vårt Land av GAD-sekretær Birgit Tegle, i samband med Kvinnedagen

Kronikkforfattar Birgit Tegle, saman med ei kvinnegruppe i Mambasa våren 2013.
Medan me i Noreg tar til gatene for å sleppe å jobbe i helgene, er det kvinner andre stader i verda som gjerne ville ha jobba helger.

Sesksualisert vald øydelegg tusenvis av kvinner sine moglegheiter til å få seg utdanning og jobb. Her trengs kvinnerørsla sin solidaritet og gjennomslagskraft aller mest, i 2016.
Det er farlegare å vere kvinne enn soldat i Kongo. Over 1100 kvinner blir valdtekne kvar dag i landet som blir kalla Afrika sitt hjarte, i følge ei armerikansk undersøking. Det utgjer om lag 48 kvinner i timen. Brutale valdtekter er våpen i ein endelaus krig. Frå 2006 til 2007 blei 40000 jenter og kvinner mellom 15 og 49 år valdtekne, i følge ein artikkel i American Journal of Publi Health i 2011. Kongo er dermed valdektsentrum i verda.

Gøymt og gløymt

Kongos kvinner er likevel sjeldan tema i nyhende eller debattar. Eg fryktar kvinnene i Kongo vil bli gløymde nok eit år. Kvinnerørsla styrkast når fokuset endrast frå eiga lommebok til kvinner som har opplevd seksualisert vald som øydelegg heile samfunn. I Norge er vi privilegert og har både rett og plikt til å tala desse sårbare, men og sterke kvinnene si sak.
Eg har sjølv vore i Kongo og møtt mange kvinner og jenter som har fått livet endra av brutale valdtekter. Eg huskar spesielt Melanie som fortalte om ho og venninga Esther som blei kidnappa og valdtekne i Mambasa. Melanie greidde å flykta, mens Esther blei verande i regnskogen som sexslave blant dei brutale opprørsgruppene. Det var sterkt å snakka med ektemannen hennar, som fortalte han hadde mista nattesøvn og helsa etter kona forsvann. Nær eit år etter fekk eg høyra Esther til slutt hadde greidd å flykta tilbake til mannen sin, med uhyre redslar og traumar i bagasjen.

I skjul

Det var og opprørsgrupper i Mambasa mens eg var der, og eg var i skjul i mange timer før området blei klarert «trygt». Eg snakka med Melanie dagen der på, som var tydleg prega av gårsdagen. Har ein opplevd overgrep, ber ein med seg traumet i både kropp, sjel og sinn heile livet. Melanie arbeider i dag for å hjelpa andre kvinner som har opplevd brutale valdtekter. Ho veit det er avgjerande for sjølvrespekt, framtidstru og håp at kvinnene får arbeid, tillitsverv og trygge, varme fellesskap. Kvinnegruppene har arbeidsopplæring og opne varme fellesskap. Kvinnene er bærebjelkane i samfunnet. Når kvinnene blir ramma blir heile samfunn etterlatt i ei kjensle av audmjuke og avmakt.

Einsam kamp

Nobel-nominerte Dennis Mukwege driv det einaste sjukehuset i landet, retta spesielt mot valdtektsoffer. Han driv ein einsam kamp for Kongos valdtekne. Han fortel om massive raid av brutale voldtekter, som riv familier sund og øydelegg kvinner for livet. Halvparten kan ikkje få born etterpå og mange blir smitta av aids. Ektemenn og barn tvingast ofte til å sjå på valdtektene. Mennene paralyserast av skam og borna får livslange traume.
Eg fekk jobba med GAD (Great Actions For Development) for å gje kvinnene i Kongo ei ny framtid. Saman med FN hadde dei strategi og budsjett klar til å hjelpa 250 av desse kvinnene og jentene med skule og arbeid. På grunn av massive massakrar i Nord-Kivu blei midla omdisponert. Me får grufulle bilete og video frå stadige massakrar, frå venner og lokale medarbeidarar i Kongo, og me forstår at det trengs massiv akutt hjelp frå verdssamfunnet.

Slik kan du hjelpe

I GAD Norge vil me saman med våre lokale arbeidar i GAD Kongo ikkje svikta dei gløymde kvinnene. Ifølgje anslaga i nemnde artikkel, har 3 kvinner i Kongo blitt valdtekne medan du las. Fredsprisvinner Elie Wiesel sine ord er fortsatt aktuelle; «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet!» Global solidaritet med desse kvinnene er avgjerande for Kongos framtid. Det gjenreiser kvinner, familiar og heile lokalsamfunn og gjer kvinnedagen relevant også i 2016.

Hjelp eit offer for seksualisert vald

I was given to a soldier for beers and three goats.

Rebecca_DxOFP_DxO

My name is Rebecca. I’m 32 years old, HIV positive,  after being a victim of sexual rape since October 2015.

I’m the second eldest daugher in my family. My mother and father run a resturant where I help serving our quest.

We often got a customer in our resturant who was a soldier in congolese army. He was fighting the rebel group NALU in Beni and south Irumu territory.  Whenever he came, my mother were getting presents, impressing her to letting him have me.

My mother suggested to my father that it was important for me to get married to the soldier. My father who loved me so much agreed to my mother’s idea of getting married. Even though I didn`t want to, I could’nt resist to my parent decision, because I didn’t know what kind of life I would live in case I refuse my parents wish.

I always felt bad anytime I saw a soldier in front of me. 5 of my friends came over to check on my new relationship with the soldier  and I answered them that only my parents who have authority on my life. And forced me to the relationship.

One of my close and confident friends suggested that I run away and start a new life far from my parent’s home.  This was the tempting idea, but I fearing the unknow. How long would I run away?  For a month, a year, my whole life? I couldn`t decide until the day my parents sent me to the soldier for my new life in the marital cohabitation.

I was given to a soldier for beers, 3 goats and promosed security from soldiers.

My suffering started in North Kivu, in a city by the name of Oicha where my husband and his fellow soldiers  was following the Nalu rebels during 28 days without resting. I could see him only during the night. On his coming back from the battlefield, my husband was always very dirty.

I started convicting myself that I should orientate my life to a military family.

One unfortunate night, second Friday of July, the rebels entered the Congo army camp, where I was living.  It was the worste and most horrible loss of soldiers that Congo has ever known since the beginning of the operation. My husband died and I was left as a widow with two children, a girl named Jolie and a boy named Patrick, three years for the girl and one year and 5 months for the boy and both of them stay with my grandmother now.

I decided to stay widow and single for all the rest of my life due to hard times. I was going through day by day in the community, with my children, I was eating irregularly in the week, often two or three days without.

My late husband had a lot of wives and I could receive calls from everywhere reminding him about rent for some of his other wives, food and clothes fees, he forgot me for all my house needs. After his death, in sensitization campaign about voluntary HIV detection, I went to the test myself. The doctor told me I’m HIV aids positive already.

One year after that tragedy, a sister interested me in her business activities selling used cloths, which were the most preferred because of their low price. Sold in the mining and agriculture area because here they change clothes with food. And after that, we were selling food in Mambasa and Komanda.

Reb22_DxO

To develop the selling activity, I found out that I needed a more stable and well known sales point in the village of Biakato, at 46 kilometers from Mambasa, and 11 kilometers from Mayuano on Mambasa to beni  road. This had a positive impact on the money flowing and for the transaction changing clothes with food. An unfortunate night, some unidentified men visited me as if they were looking for clothes to be changed with meat, I welcomed them in the house, and they asked me to cook for them because restaurants were empty already, I was now doing everything without knowing what to do because it was already late, everything was quiet outside and nobody could know what was going on in my house. Those four men brutalized me, sent me to the floor and dishonored me. In the morning I woke up and found out they had stolen everything, all my valuable things were taken by these criminal rapists. Since that time, I left the village to escape from the shame and went to Mayuano village where I’m now living, in a 20 dollars per month rented house, eat hardly and am unable to satisfy the need of my two children which need school education for their evolution. I work daily by hand for the neighbor’s compound cleaning. They pay me a small portion of cassava flour, a bottle of oil palm for the supper, I really don’t know what to say about myself to show how much I dream of a life with anti-retro-viro. I always show this situation to many of my friends so that together we can fight to sort out my problems.

Reb33_DxOFP_DxO

Five months ago GAD (Great Actions for Development) had identified me among the women sensitizers for the sexual violence matter in my village of Mayuano and they have given me a chance to register and pay school fees for my daughter Jolie at Divina Gloria primary school and they are providing everything according to their possibilities.

In the VVS GAD projects, I’d wish that that they help me to go for a training to become a tailor and buy for me all the material to start that job so that I can become free standing and be able to provide to the needs of my two children.

I thank you for your reading.

Yours REBECCA from Mayuano DR Congo

Kongo brenner

Februar 2014 til mars 2014 var eg i Kongo for å fotografera arbeidet og mullgheitane for hjelpearbeid og samarbeidsprosjekt mellom Kongo og Norge. Eg var stasjonert hos lederen i CME (Centra Medical Evangelization) som driv mange sjukehus og hospital og vidaregåande skular i Ituri provinsen. Dei samarbeider og med MAF som flyg legar og evangelistar til vanskeleg og uframkomelege områder. På sjukehusa var det m.a personell både frå USA. CME har og hatt samarbeid med ei eldregruppe i Nederland som har vore med å finansiert pasientar som ikkje har hatt moglegheit til å finansiera sjukehusopphaldet.

I Kongo får dei ikkje noko form for behandling utan dei betalar fortløpande det behandlinga koster. Slik kunne dei koma rett frå omfattande operasjon utan noko smertelindring før pårørande hadde vore å kjøpt å betalt for dette. Noko som for mange var uråd å greia! Men det var og interessant korleis fleire sjukehus hadde store avlingar og systover som var med å finansiera og opprettahalda sjukehusdrifta. Standarden var svært forskjellige, men i norsk målestokk var både hygiene, kompetanse og medisinsk materiell minimalt.

Eg fekk og besøka diabetesgrupper tilknytta lokalt sjukehus i Butembo. Første veke hadde dei sett opp program i byen Bunia på skular der dei sponsa foreldrelause born. Eg besøkte ei skule for døvstumme her og ein i Bunia, noko som gjorde eit stort inntykk. Lærarane arbeidde gratis, men hadde eit personleg engasjement sidan dei fleste sjølv var døvstumme. Ekstra kjekt var det å læra noko enkle helsingar m. m, og det vakte og stor begeistring at eg sjølv kunne visa dei døvealfabetet som æg lærte som lita jente då æg las boka om døvstumme Helen Keller.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eg besøkte og aids-grupper og mange kvinnergrupper, der nokre og eldregrupper i distrikta nær byen Bunia som hadde microfinansiering. Det var veldig inspirerande å sjå glea og stoltheten når dei viste fram arbeidet sitt, anten det var kylling og kaninoppdrett, såper, tasker eller kjoler dei hadde laga og sytt sjølv. Dei kom gjerne ein og ein til gruppene, tynga av bekymringa, svolten og trøtte. Men så skjedde det noko når di kom saman. Dei forstod kvarandre utan så mange ord, og eg hadde unt alle å høyrt den glade afrikanske sangen og sett gløden i augo deira som formidla framtidstru og håp i ein vanskeleg kvardag

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fekk og besøka slike skuler og microfinansgrupper i byane Beni og Butembo, og sjå korleis desse var med å skapa håp og livsgrunnalg både i heimane og i lokalsamfunnet. I løpet av tida dernede inngjekk vi og partnerskap mellom GAD og CME. Noko som i første rekke fekk praktiske konsekvenser for arbeidet blant dei eldre i byen Bunia. Det er ingen offentleg hjelp å få for dei eldre i Ituri disktiktet og mange me besøkte fleire eldre som var aleine og handicappa of demente utan pårørande til å ivarta liv og helse. Dei var heilt avhengige av naboar og frivillige hjelparar som var tilknytta arbeidet i GAD.

2013-06-27 at 12-42-05

Utanfor Bunia-distriktet i området rundt regnskogane traff vi og mange voldtatte kvinner, ugdommer og barn, som gjorde eit sterkt inntrykk. Likevel var det sterkt å sjå at det gjorde dei godt at nokon utanfrå lytta til historiane deira og ynskte å hjelpa dei til eit liv med nytt håp og framtidsmuligheiter etter mange av dei hadde mista både hus og heim og arbeidsmulegheitar. Fleire ytra ysnkje om å få ein jordlapp, ein symaskin og ein samlingsstad der dei kunne koma saman  og hjelpa og støtte kvarandre. Interessant var det og å sjå grupper og enkeltforetak der dei hadde høns, kyllinger og små marsvin etc., som gav innteks og næringsmuligheieter til enkeltmennekse og grupper. Samt mesitring og håp og framtisdstru.

2013-06-26 at 17-00-13

Vi besøkte og fleire grupper blandt pygmeane og ser korleis denne gruppa kjem aller nedst i køen for skule og helsehjelp i Kogno. Med det er sprette lokale hjelpetiltakt som har medført at stadig fleire pygmeer flytter inn i hus og fleire får læra å dyrka sin eigen vesle jordlapp til mat for familien og nokre har og fått begynna på skuler. Dette sprer seg blant nye pygmegrupper og fleire tok til orde for at dei vil få byggja hus og skuler og dyrka jorda, ettersom dei erkjenner og at helsetilstanden og dødeligheten er svært stor i pygmegruppene. Det var fleire som var døde når eg nå var tilbake i Kongo etter 9 mnd.

2013-06-27 at 14-54-57

Reisa var ikkje utan risko, og eg var ikkje mange metrane frå ei opprørsgruppe som for gjennom Mambasa. Det er eit område som er svært usikkkert og som ikkje kan gje deg nokre sikkerhetsgarantiar. I fleire timar var distriktet folketomt, og eg fekk beskjed om å ikkje visa meg utanfor før heile området var klarert fritt av leiarane i distriktet.

Neste dag møtte me ei av kvinnene som sjølv hadde blitt voldtatt og hadde greidde ryma frå rebellane. Vennina hennar hadde blitt kidnappa og levde som slave mellom opprørssoldatane eit halvt år, før ho greidde å ryma tilbake til mannen sin. Eg kunne eg sjå at ho hadde hatt gått gjennom mykje som eg ikkje fekk rede på den gongen. Den som har opplevd direkte kontakt med desse gruppene har såra med seg i kropp og tanke og sinn heile livet. Mange av opprøranae er rusa og hallusinerte, spring nakne i skogen og er satantilbedarar. Likevel er denne kvinna engasjert i GAD med å hjelpa andre kvinner i same situasjon. Då må også eg klar å være med ved støtte og oppmuntring.

2013-06-26 at 17-29-13
Historiane me fekk høyra og bileta og videoklippa som vi fekk med oss heim til Norge har blitt brukt til informansjon og innsamling på ulike arrangement blandt eldregrupper, slekt og venner i Jærdisriktet.  Og alt i alt var dette ei reise som gav optimisme i forhold til samarbeid mellom Norge og Kongo.

Mange er alt i gang i det små med å skapa seg ei framtid for seg og familien. Midlene når langt og med startkapital utøver me hjelp til sjølvhjelp og skapar ei optimimse og framtistru, både hjå dei som er involverte, blandt naboer og lokalmiljøet. Mange har mistra tru, håp og intiativ i eige liv. Resultatet blir meir vold og korrupsjon. Med små midler får vi vera å gje håpet tilbake til Kongo. Dette er også ei god investering i eiga helse for oss som lever i verdas rikaste land.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Birgit Tegle

GAD Norge