Edgar og Desiré hjelper barn å finne tilbake til foreldrene sine

Blant dem som GAD-medarbeiderne hjelper finnes ingen ofre – bare søsken. Dét forplikter.

Over 40.000 mennesker er drevet på flukt i Øst-Kongo den siste tiden. Flere av dem har mistet en mor og en far på flukten. 

De har som regel bare ett mål i livet; å se mamma og pappa igjen, men rundt dem er alt bare kaos.

Klipp fra youtube gir en innblikk i kaoset. Video av Rama Mubelela

Ikke alene

Heldigvis finnes det midt i dette kaoset finnes to hjelpearbeidere med samme innbitte mål. GAD-leder Edgar Kamaliro og Desiré Muhasa fungerer som en slags Tore på Sporet-sentral for disse barna og foreldrene deres. På Messenger fra GADs hovedkontor i Bunia forteller de hvordan de går frem for å føre familier sammen igjen.

Familiegjenforening_Edgar og foreldreløse_022018
MISTET FORELDRENE: GAD-leder Edgar Kamaliro sammen med gutter som har mistet foreldrene sine på flukt de siste månedene.

Alle kan rammes

Når jeg treffer barn som har mistet foreldrene sine er det ikke mulig å ikke synes synd på dem. Hvordan er det mulig for dem å leve videre uten foreldrene sine? sier Edgar.

På samme måte tenker jeg på foreldrene. Tenk å miste barna sine uten å vite hva som har skjedd med dem, sier Desiré, vel vitende om at samme skjebne kan ramme ham og hans to barn. 

I denne konflikten er ingen trygge. Heller ikke bistandsarbeidere.

Stadig i fare

Familiegjenforening_far og barn_042018
MISTET KONE OG MOR: En far og hans fem barn er med i familegjenforeningsprogrammet i håp om å finne mamma.

Rundt Edgar og Desiré i den lille byen ved foten av regnskogen har det den siste måneden kommet rundt 20.000 mennesker fra omkringliggende landsbyer. De flykter fra mordbrann, seksualisert vold og massakre fra stridende opprørsgrupper.

Det som møter dem i Bunia er ikke stort bedre, forteller Edgar. Sult, feilernæring, diaré og mødre som ikke har melk til babyene deres er vanlig.

Vil ikke slippe

Her kan internasjonale bistandsorganisasjoner som Leger uten grenser, Unicef og COOPI bistå med kost og losji, men ellers må de klare seg selv – også barna som har mistet foreldrene på flukt.

Det er det verste, sier Edgar, som er blitt et kjent ansikt i flyktningleiren når han kommer med GAD-vesten.

Noen klynger seg til oss og vil ikke slippe. Andre vil ikke en gang se på oss.

Desiré sier det er en krevende oppgave.

Vi må være kloke når vi snakker med dem. Vi må ikke å gi dem falske forhåpninger, samtidig som det er håpet om gjenforening som holder mange unge unna trøbbel, er hans erfaring.

Nærhet til ofrene

Og det er nettopp denne nærheten til ofrene som gjør at små lokale organisasjoner som GAD er så viktige i familiegjenforeningen. Erfaringen har lært Edgar og Desiré å gå systematisk til verks i søket etter tapte familiemedlemmer.

Først oppsøker de flyktningleirene. Med en megafon ber de dem som har mistet familiemedlemmer å melde seg. Deretter klassifiserer de barna i fire ulike kategorier:

  1. Foreldreløse barn
  2. Barn som har mistet foreldrene på flukt.
  3. Barn som ikke har foreldre, men som bor hos slektninger
  4. Barn som er voldsofre
  5. Barn som har sluttet seg til en militsgruppe etter foreldrene døde.

Når motet svikter

Noen ganger føles det som det kommer bare flere og flere som trenger hjelp. Det kan være vanskelig å holde motet oppe, vedgår Desiré, som ikke tillater seg å kjenne på det som er vondt. Han har i stedet en annen metode:

Vi må ikke tenke på det som er vanskelig. Det hjelper ingen hvis vi gir opp.

Og så fortsetter søket. Først hos offentlige tjenestemenn som hjelper GAD-medarbeiderne å kartlegge fluktruter, flyktningleirer og bevegelsesmønstre. Deretter prøver henger de opp Ettersøkt-plakater i flyktningleirene før de kobler på lokale komitéer som tar seg av selve søket og den løpende kontakten med ofrene.

Skaper resultater

Fra GAD kommer i kontakt med er foreldreløse barn til de har sporet opp foreldrene og satt dem i kontakt med hverandre kan det ta alt fra timer til måneder. Og det er ikke alltid letingen fører frem, men utrettelig arbeid gjennom mange år gir resultater. 

30688824_585558221803372_2384254994481152000_n
Fem barn mistet en far og en kone mistet sin mann på flukten fra Djuga-området i Ituri, Øst-Kongo i desember. Heldigvis lyktes GAD i samarbeid med den lokale komitéen å gjenforene eldstedatteren med moren og resten av søskenene.

Bare den siste måneden har 25 husholdninger med internt fordrevne, de fleste barn, fått direkte hjelp fra GADs-giverne i Norge og Edgar og Desirés familiegjenforening i Kongo.

Ikke nødhjelpsmottakere

-Hvordan føles det å bety en så viktig forskjell i menneskers liv?

Bibelen anbefaler oss å elske hverandre og Gud skapte oss alle like, så vi må fullføre dette oppdraget, sier Edgar og utdyper: “Det er som at nevøen din har mistet moren sin, som også er din søster. Da vil du selvfølgelig hjelpe ham å finne moren”.

Han får støtte fra Desiré, som finner en trygghet i å hjelpe andre. Ingen vet hva som vil skje i morgen eller hvem som vil bli rammet, sier han. Derfor er det godt å vite at den du hjelper i dag kan bli den som hjelper deg i morgen.

Rapport fra kongo, skrevet av

Alice Tegle GAD-Norge

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s